Denne siden er under utvikling. Alt av materiale og oppgaver er foreløpig ikke klart. Det som lages publiseres likevel fortløpende.
Film om helsefremmende skolenærværsarbeid v. Sara Eline Eide
Refleksjoner og spørsmål knyttet til film (Sara Eline Eide)
Når skolefravær er et faktum, er det viktig å ikke gi slipp på kontakten mellom skole og hjem. Om man ennå ikke har funnet tiltak som gjør at eleven opplever det trygt å komme tilbake til skolen, er det viktig å skape en relasjon og forbindelse til skolen, slik at eleven føler seg velkommen, og opplever at noen bryr seg. Hva man kommuniserer og hvordan, må være på barnets premisser. Det er viktig å redusere det som skaper stress og utrygghet, og gi støtte til eleven. Kommunikasjonen skal være på en måte som skaper trygghet og tillit i barnet. Dette er en prosess som kan ta tid. Det er viktig å ikke bli utålmodig å gå for fort frem. Det er lite sannsynlig at barnet kommer tilbake til skolen av seg selv, uten at det som skapte fraværet blir adressert.
For å lykkes må vi møte barnet der det er, og bygge sten for sten. Vi kan ha et mål om økt skolenærvær, men vi kan ikke starte med målet. Hvis fraværet er langvarig sykdom, er det like viktig å opprettholde kommunikasjonen, være i dialog med foreldrene slik at barnet føler seg som en del av et fellesskap. Hvis fraværet ikke er på grunn av sykdom er det viktig å kartlegge hva som gjør barnet utrygg i skolesituasjonen. Det kan også være andre forhold som påvirker eleven, som vansker eller konflikter i hjemmet. Kartleggingen skjer best gjennom personlige samtaler med foreldrene, og etter hvert barnet hvis man kommer i posisjon til det. Hvis man ikke kommer i posisjon overfor barnet, kan man stille spørsmål til barnet gjennom foreldrene. På den måten får man «barnets stemme». Kartleggingen skal avdekke hva som har blitt vanskelig for barnet.
Er det mobbing?
Manglende faglig mestring?
Mangel på tilrettelegging?
Utrygg på voksne?
Sosialt utenforskap?
Forhold i hjemmet?
Helseutfordringer?
Vanskelige relasjoner?
Skolefravær bunner alltid i en form for utrygghet. Vi må kartlegge hva denne utryggheten innebærer, og skape den tryggheten barnet trenger.
Hvis et skolefravær har vært langvarig:
Hvem av de voksne har barnet best relasjon til (lærer, helsesykepleier, fagarbeider, etc.)?
Hvordan kan denne personen etablere en god kommunikasjonslinje mellom skolen og hjemmet? Kan kontakten gå via foreldrene? Direkte til eleven via SMS? Gjennom mail?
Kan barnet få oppgaver hjemme som kan leveres digitalt?
Kan barnet jobbe med skolefaglige kompetansemål ut ifra sine interesser og levere arbeider basert på det?
Kan man koble på medelever barnet føler seg trygg på, til digitalt gruppearbeid?
Vår viktigste rolle som voksne i skolefraværssaker er å opprette god dialog med hjemmet og være åpne og lyttende. For barnet er det viktigste å få bygget opp selvfølelse og selvtillit, slik at det opparbeider overskudd til å møte situasjoner som kan være utfordrende. Men aller først må tryggheten være på plass. Da er en god relasjon til voksne på skolen det viktigste. En god relasjon vil fungere som en brobygger til det faglige og sosiale, avhengig av hva utfordringen er.