Nyheter

I februar var vi over 40 mennesker fra prosjektpartnerne samlet for å diskutere helsefremmende skolenærværsarbeid. Innspillene blir tatt med i utvikling og justering av en rutine som bygger på de helsefremmende prinsippene som er utviklet i prosjektet. Målet med rutinen er å få til gode strukturer i skoler og kommuner for samarbeid og utvikling av et helsefremmende skolemiljø og skolenærværsarbeid. På samlingen hadde psykologspesialist Anne-Kristin Imenes, Korus Sør, et foredrag om barn og unges psykiske helse og robusthet. Hun avsluttet foredraget med en metafor som beskriver godt hva dette handler om – barn skal ikke måtte stå som påler og tåle alt uten å bli påvirket, de skal være som strå som bøyer seg i vinden, og når noe er vanskelig og blir bøyd, da skal klassen og de voksne være der for å støtte dem, og rette opp igjen strået.

Rundt 70 lærere var samlet en torsdag ettermiddag i oktober på voksenopplæringssamling i prosjektet. Vi møttes på Fevik Strand Hotell for å jobbe med å justere prinsipper for helsefremmende skolemiljø til å dreie seg om skolenærvær. Vi begynte også drøfting av hvordan dette kan omsettes i en rutine for skolenærværsarbeid. Vi fikk ekstra kompetansehevingsmidler fra Statsforvalteren i Agder til å gjennomføre samlingen, hvor vi jobbet videre neste dag med å utvikle en helsefremmende praksis med fokus på elevmedvirkning i norskopplæring og grunnskole for voksne. For mer informasjon om relatert prosjekt, se: https://sammstrategier.uia.no/

I september jobbet vi to dager på Fevik med å ferdigstille prinsipper for helsefremmende skolemiljø, og starte prosessen med å tilpasse prinsippene til helsefremmende skolenærværsarbeid. I den siste av de to workshopene var flere relevante aktører invitert, og mange skoleledere og andre fagpersoner som rådgivere fra PPT, deltok på samlingen, i tillegg til prosjektmedarbeidere, forskere og rådgivere fra RVTS sør, totalt rundt 35 personer. Sarah Eline Eide (nederst til venstre i bildet over) holdt et faglig innlegg om skolefravær, som ble svært godt mottatt av forsamlingen. Dette inspirerte det videre arbeidet der vi startet på å utvikle en helsefremmende tilnærming til skolenærværsarbeid.

Da har vi hatt vår første presentasjon internasjonalt i dette nye prosjektet, der vi fortalte om hvordan vi jobbet helsefremmende i skolen ved å engasjere elevrepresentanter til å jobbe med inkludering i sine klasser som en del av elevrådsarbeid, med SAMM-metoden som ramme for arbeidet. Vi presenterte også de første resultatene av data samlet inn med instrumentet vi utvikler for å måle helsefremming i skolen. Presentasjonen ble godt mottatt, og det var god respons i salen.

I mai ble det arrangert erfaringsdelingskonferanse i Lillestrøm, og representanter fra hele landet var samlet for å dele og høre på erfaringer fra det tiårige folkehelseprogrammet, som dette FoU-prosjektet er et utspring fra. Vi fikk presentere foreløpig utviklingsarbeid og planer, med fokus på suksessfaktorer og hindringer i samarbeidsprosjekt mellom praksisfelt og forskningsmiljø. Det var rundt 90 mennesker i publikum. I etterkant av presentasjoner knyttet til tematikken FoU-samarbeid, deltok vi også i panelet i en paneldebatt. Det var stor interesse for prosjektet vårt, og det kom mange gode spørsmål fra salen.

Det var stor interesse for å komme på kick-off i prosjektet, og så mange som 50 mennesker kom til Lillesand Hotell Norge for å høre om hva dette prosjektet går ut fra. Deltakerne kom fra de ulike prosjektpartnerne, i hovedsak prosjektmedarbeidere med ledere og ansatte i andre relevante roller som rådgivere og helsesykepleiere. Fra Birkenes, som har en større rolle i prosjektet som prosjekteiere, møtte kommunalsjef for oppvekst, Marianne Moen Knutsen, og rådmann Anne Stapnes også, i tillegg til flere fra PPT og helsestasjon, samt representanter fra FAU. I tillegg var enkelte eksterne invitert for å få innblikk i utviklingsarbeidet, og det møtte representanter fra både fylkeskommune (Avd. Bærekraftig utvikling/gamle IMDi + utdanning) og fra Statsforvalteren.

Samlingen startet med en rekke presentasjoner av ulike aspekt ved prosjektet. Etter prosjektleder (May Olaug Horverak) presenterte hovedmålet for prosjektet og de ulike pakkene innledningsvis, presenterte Migle Helmersen fra UiA helsefremmende teori, og videre fortalte Øyvind Hellang fra NORCE om forskning og samarbeid. Etter innledningen bidro representanter fra praksisfeltet med eksempler på hvordan helsefremmende teori kan omsettes i praksis, da med utgangspunkt i implementering av femtrinnsmetoden i SAMM (Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon. Gerd Martina Langeland, som er gründer av SAMM-metodikken fortalte om medvirkning i vurderingsarbeid med utgangspunkt i erfaring fra klasser ved Lillesand videregående skole. Aase Mari Saaghus fra Birkeland skole fulgte opp med eksempel på hvordan elever engasjeres i elevrådsarbeid for å skape et godt læringsmiljø ved anvendelse av samme metodikk. Til slutt presenterte Tone Marie Galteland, lærer ved Birkenes Læringssenter, hvordan metoden brukes i fag, da i kombinasjon med trapper for selvregulering, en type arbeidsplan, der elever fyller ut og velger aktiviteter som de deretter følger opp i timene.

Etter en pause gikk presentasjonene mer over i forskningsdelen av prosjektet, og prosjektleder sammen med Nadja Sophia B. Kühn fra NORCE tok forsamlingen med inn bak kulissene i forskningen, og viste litt av prosessen som ligger bak utviklingen av et måleinstrument. Som påpekt i presentasjonen, er det ikke hensikten i prosjektet å måle helse, men i hvilken grad et miljø er helsefremmende, og denne typen måleinstrument finnes ikke. Derfor er det noe av det som skal gjøres i dette prosjektet, et instrument for elever for å måle i hvilken grad miljøet oppleves som helsefremmende, og et instrument for ansatte for at de kan vurdere egen helsefremmende kompetanse og praksis.

Med utgangspunkt i en modell som konkretiserer hva vi forstår med helsefremming, fikk så deltakerne i workshopen i oppgave å vurdere ulike prinsipper som er viktige for å oppnå: anerkjennelse, tillit, respekt, mestring, medvirkning, trygghet, motivasjon, relasjoner og verdier. Avslutningsvis fortalte prosjektleder, May Olaug Horverak, og forsker ansvarlig for arbeidspakkene i prosjektet, Øyvind Hellang, om hva som skjer videre i prosjektet.

Dette var første workshop i prosjektet, på Strand Hotell Fevik, hvor prosjektmedarbeidere var samlet for å reflektere over ulike elementer som inngår i en helsefremmende praksis. Prosjektmedarbeiderne diskuterte hvordan deres organisasjoners praksis var med hensyn til følgende ni elementer: anerkjennelse, tillit, respekt, mestring, medvirkning, trygghet, motivasjon, relasjoner, verdier. I tillegg ble det presentert materiale fra elevrefleksjoner og lærerrefleksjoner fra tidligere forskningsarbeid i forbindelse med helsefremmende tiltak, og deltakerne i workshopen analyserte materialet for å identifisere sitater som kunne knyttes til de ni elementene som listet over. Med bakgrunn i arbeidet som ble gjort i workshopen vil det i det videre arbeidet i prosjektet utvikles prinsipper for en helsefremmende praksis.

I tillegg til faglige drøftinger og analysearbeid, hadde vi en liten markering og feiring av at vi har fått midler og mulighet til å gjennomføre dette forskningsprosjektet, som vi har jobbet mot i flere år. Det ble servert alkoholfri champagne og jordbær trukket i sjokolade, og det var høy stemning, og generelt godt engasjement hele dagen 🙂

Da var vi klare til å lansere det nye prosjektet vårt som skal drives fra Birkenes kommune i samarbeid med NORCE, og seniorforsker Øyvind Hellang innledet med å si litt om bakgrunnen fra folkehelsesatsinger og samarbeidet vi har utviklet som følge av det, på tvers av forskning og praksisfelt. Videre presenterte prosjektleder May Olaug Horverak hva prosjektet innebar, med fokus på helsefremmende teori og hvordan helsefremming operasjonaliseres for å utvikle prinsipper og måleinstrumenter for helsefremmende skolemiljø. I paneldebatten etterpå, fortsatte prosjektmedarbeiderne Gerd Martina Langeland og Kedir Diary å gi eksempler fra praksis på utfordringer i skolemiljøet, og hvordan de har jobbet med elevinvolvering og inkludering for å engasjere elevene til å ivareta hverandre. Diskusjonen dreide deretter over til å reflektere over hvordan en helsefremmende tilnærming kan overføres i arbeid med skolenærvær og bekymringsfullt fravær. Det var godt engasjement i publikum. Da er vi klare for å sette i gang utviklingsarbeidet.